Rapport-utredningar

Rapporter / utredningar / meldingar / appell

Dr.Philos AGNAR KVELLESTAD ved NMBU 

Rapport på engelsk/ report in English (pdf)

03.12.15 med gjennomgang av feil og manglar i KU.


Rapporten viser at KU / beslutningsgrunnlaget i Engebøsaka ikkje gjev kunnskapsgrunnlag for å konkludere om at den svært store avfallsmassen ikkje vil spreie seg i fjorden, m.a. fordi Sintef har unnlate å ta med finmassen som har størst spreiingspotensiale med i modelleringa av spreiingsrisiko.

Det vert også påvist at NIVA utan vitskapleg grunnlag og på tvers av tilgjengeleg kunnskap, har sett grenseverdiane for når partikkelskade på fisk inntrer opptil 50 gonger for høgt og  for egg og larvar opptil 170 gonger for høgt.

 

I 5.3.5. skriv Kvellestad om at DNV ikkje har simulert spreiinga til partiklar under 15 mikrometer for seg sjølv, men har simulert spreiinga som om alle partiklane var større enn 15 mikrometer.

På side 27 skriv Kvellestad: "DNV GL included all particles in modeling but decided to base it on the size range 15 – 340 µm. This means that those smaller than 15 µm were considered greater, i.e. 15 – 19 µm.  "

 

Etter flokkuleringa, vil det fortsatt vera 0,62% (vektprosent) under 15 mikrometer, tilsvarande 25.000 til 37.000 tonn/år. 

Kvellestad skriv på side 27: "Including sizes smaller than 15 µm in modeling of particle spread might have predicted higher concentrations of suspended particles due to slower settling of such small particles. "

 

Det vesentlege ved dette, er at mesteparten av partiklane (i antall) er mindre enn 15 mikrometer, mange mykje mindre, og dei vil kunne spreia seg mykje lengre enn det som DNV har modellert.  Dermed vil konsentrasjonen bli feil, simulert  ein viss avstand frå utsleppet.


"Therefore, the modelling may not account for the fate (spread) of the finest and presumptively most numerous aggregates (< 15 µm), which may annually amount up to an order of magnitude of 25,000 (37,000) tonnes if 4 (6) million tonnes of tailings are discharged, and correspondingly may include up to about 2,100 (3,000) tonnes of nano-sized particles. The modeled concentrations may thus be too low. The finest particles may have potential for accumulation in the water body."


Med andre ord, når DNV ikkje tek med dei minste partiklane i modellen sin, så vil spreiingssimuleringa bli feil for dei minste partiklane, som har potensiale for å spreia seg mest.

(frå Natur og Ungdom, Vevring og Førdefjorden Miljøgruppe og Naturvernforbundet)

NATURVERNFORBUNDET, MILJØGRUPPA

Brev med innspel i innsigelsesaka vedr Engebø - / Førdefjordsaka, sendt Miljødir, Fiskeridir, Nærings og Fiskeridept, Klima og Miljødept, det går også til Kommunal og moderniseringsdepartementet, frå Miljøgruppa og Naturvernforbundet i samarbeid.

Brev som pdf.


MILJØDIREKTRATET

Nordic Mining– søknad om gruvevirksomhet i Engebøfjellet

Miljødirektoratets anbefaling knyttet til eventuell tillatelse etter

forurensningsloven

Miljødirektoratet oversender med dette vår anbefaling som grunnlag for Klima- og miljødepartementets behandling av Nordic Mining ASAs søknad om tillatelse etter forurensningsloven om gruvevirksomhet på Engebøfjellet.

brev som pdf


HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

Kronikk i Bergens Tidende 13 desember 2013

av Terje van der Meeren og Lars Asplin (Havforskningsinstituttet)

Enorme mengder gruveslam i Førdefjorden

Mange steder er det forbudt å dumpe snø fra bystrøk i fjorden. I Førdefjorden planlegges det utslipp på minst 10.000 tonn gruveslam hver dag i 50 år


FINN FØRSUND

professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo

Førsund peikar på sviktande og manglande dokumentasjon av både bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk lønnsemd.




SVEIN LUND

Gull, gråstein og grums

– Eit kritisk blikk på mineralnæringa i fortid, notid og framtid.

Frå 04.05.2015 legg vi her ut forord, innleiing og eitt av kapitla i denne boka. Vi har vald først å legge ut det som no er aller mest aktuelt, nemlig saka om rutilgruve i Naustdal i Sogn og Fjordane, med dumping av 300 millionar tonn gruveavgang til fjorden. 17.04.2015 ga regjeringa klarsignal for dette prosjektet, men motstandarane har ikkje gitt opp og har varsla bruk av både rettsvesen og aksjonar. Her kan du lese litt av bakgrunnen for saka, kvifor denne har blitt så omstridd.


NORDIC MINING

Konsekvensutgreiing m/ vedlegg for Engebøprosjektet...her


Les

SINTEF-RAPPORTEN

pdf - del 1

pdf - del 2

pdf - del 3

SVEIN LUND - BOK

Bok om gruver med kapittel om Førdefjordsaka. Mykje informasjon som de kan lese her. Forfattar Svein Lund.

Gull, gråstein og grums

– Eit kritisk blikk på mineralnæringa i fortid, notid og framtid.

Frå 04.05.2015 legg vi her ut forord, innleiing og eitt av kapitla i denne boka. Vi har vald først å legge ut det som no er aller mest aktuelt, nemlig saka om rutilgruve i Naustdal i Sogn og Fjordane, med dumping av 300 millionar tonn gruveavgang til fjorden. 17.04.2015 ga regjeringa klarsignal for dette prosjektet, men motstandarane har ikkje gitt opp og har varsla bruk av både rettsvesen og aksjonar.

Her kan du lese litt av bakgrunnen for saka, kvifor denne har blitt så omstridd.

20.5.2015 - pressemelding

Vil redde Førdefjorden gjennom EØS-domstol


Regjeringen trosset klare miljøfaglige advarsler mot å tillate dumping av gruveavfall i Førdefjorden. Nå klager fiske-, frilufts- og miljøorganisasjoner regjeringens beslutning inn til EØS-domstolen ESA. – Regjeringens vedtak får store miljøkonsekvenser for den reine og rike Førdefjorden. Vi mener regjeringens tillatelse bryter EU-reglene vi har sluttet oss til og som har som mål å skaffe oss renere vann, sier Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet.


Beslutningen om å fylle Førdefjorden med opptil 250 millioner tonn miljøskadelig gruveslam har skapt store protester, både i Norge og i utlandet. Havforskningsinstituttet kaller dette en av de største forurensningssakene i Norge, Miljødirektoratet har sagt at saken helt klart får negative konsekvenser for livet i Førdefjorden og Fiskeridirektoratet mente det var så store miljøkonsekvenser knyttet til dumpingen av gruveavfallet at de reiste innsigelse mot planene. Regjeringen valgte likevel å sette hensynet til gruveselskapet over miljøhensyn.


Nå håper en bred allianse av fiske-, frilufts- og miljøorganisasjoner at EØS-domstolen kan stanse planene om å bruke Førdefjorden som avfallsplass for gruveindustrien. Klagen, som i tillegg til en lang rekke miljøorganisasjoner også er signert av Den Norske Turistforening, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges Kystfiskarlag og Norske Lakseelver, gjelder ikke bare dumpingen i Førdefjorden, men alle tillatelser til sjødeponi som har blitt gitt etter at vanndirektivet ble en del av norsk lov. Norges Fiskarlag støtter også klagen til ESA.


Vanndirektivet, som ble innlemmet i norsk lov i 2007, har som mål å gi oss renere vann, både ferskvann og saltvann. Vi mener regjeringen bryter vanndirektivet på flere punkter ved å tillate dumping av gruveavfall i Norske fjorder, sier Haltbrekken.


Vanndirektivet krever at tilstanden i alle vann og fjorder skal heves til statusen «god». Utslipp av gruveavfall i en fjord vil føre til at den økologiske tilstanden blir dårlig, fordi utslipp av gruveslam vil legge store områder av fjordbunnen død og hindre at nytt liv får fotfeste i hele gruvens levetid. Den økologiske tilstanden blir bestemt ut i fra den livsformen som har dårligst tilstand, og ettersom bunnlevende dyr her vil bli utradert, vil fjordene bli klassifisert som å være i «svært dårlig økologisk tilstand».


Innholdet i gruveslammet kan også føre til brudd på andre deler av direktivet. Det planlagte utsleppet av gruveslam i Førdefjorden vil for eksempel inneholde så mye nikkel at det kan være i strid med Vannforskriftens § 7, om å fase ut spesielt giftige stoff.


Også saksbehandlingen av utslippssøknaden er mangelfull sett i lys av Vanndirektivet. Tap av samfunnsnytte i form av mindre turisme, fiskeri, livskvalitet og andre konkurrerende hensyn har ikke blitt tatt med i vurderingen.


I sin klage til ESA, oppfordrer organisasjonene domstolen til å stoppe gruveplanene til de har rukket å behandle saken.


Det å ta vare på elvene, innsjøene og fjordene våre er ikke bare et nasjonalt ansvar, det er et europeisk ansvar. Allerede har mange blitt sjokkert av Norges gruveplaner i utlandet. Derfor håper vi ESA setter en stopper for planene om å gjøre Førdefjorden om til avfallsplass for gruveindustrien, sier Haltbrekken.

 

De som signerer klagen til ESA er:

Naturvernforbundet, Natur og Ungdom, Vevring- og Førdefjorden Miljøgruppe, Friends of the Earth Europe, Norges Kystfiskarlag, Norske Lakseelver, Den Norske Turistforening, Norges Jeger- og Fiskerforbund, WWF Norge, Greenpeace Norge, Sabima, Framtiden i våre hender


I tillegg sender Norges Fiskarlag et eget brev til ESA hvor de uttrykker støtte til klagen.

Foto: Luka Tomac, Friends og the Earth
Vevring og Førdefjorden Miljøgruppe

www.fjordaksjonen.org